Blog Image

Forskningsbloggen

Om bloggen:

Nyheter og reportasjer fra norsk forskning.

Den norske internett-pioneren

Nytt om forskning 2012 Posted on Wed, March 21, 2012 20:25:36

Internett hadde neppe vært det samme uten Pål Spilling. På 1970-tallet var Spilling med på utviklingen av forløperen til Internett, og på 1980-tallet bygde han det første norske internettet. Han var også den første nordmannen som ble hacket, og den første som underviste i et elektronisk klasserom.

Professor emeritus Pål Spilling har satt store spor etter seg både i Norge og internasjonalt. Den amerikanske it-guruen Vinton Cerf, også kjent som “Internetts far”, har erklært at Pål Spilling og to andre norske forskeres bidrag var helt sentrale for utviklingen av den såkalte TCP/IP-protokollen som ligger til grunn for dagens internett.

Pål Spilling (født 1934) tok doktorgraden i kjernefysikk ved Universitetet i Utrecht i Nederland i 1968. I 1972 begynte han som forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller, og allerede året etter ble han ble den første nordmannen som koblet seg til det amerikanske forsvarsdepartementets ARPANET (Advanced Research Projects Agency Network). Deretter gikk det slag i slag.

Pål Spilling ble blant annet en sterk pådriver for pakkesvitsjing. Denne teknologien går ut på at informasjon som sendes gjennom nettet blir delt opp i pakker som sendes enkeltvis via noder fra avsenderen til mottakeren, uten at det først er opprettet en direkte kommunikasjonslinje.

Les mer på forskning.no



Nøyaktige målinger av havisen i Arktis

Klima og miljø Posted on Wed, March 21, 2012 20:00:35

Hvor mye is finnes det i Arktis om
sommeren? Spørsmålet er viktig både for klimaet, skipsfarten og isbjørnene, men
hittil har det ikke eksistert presise målinger av sommerisen. Tyske
og norske forskere har nå utviklet en ”superfugl” som kan revolusjonere
ismålingene i Arktis.

Utbredelsen av sommeris
i Arktis har vært for nedadgående i mange år, muligens helt siden 1979. Bare
fra 1996 til 1998 ble den gjennomsnittlige istykkelsen redusert fra ca. 2,5 til
ca. 2 meter, og mye tyder på at dagens havisutbredelse er den laveste på hele 1450 år. Men målingene av havisen har hittil vært beheftet med en
betydelig feilkilde, fordi det ikke har vært mulig å måle isens tykkelse på en
presis måte – bare utbredelsen. Nå har forskere ved NGI (Norges Geotekniske Institutt) og det tyske Alfred Wegener-instituttet imidlertid testet et nyutviklet målesystem som er i stand til å måle istykkelsen i Arktis med en nøyaktighet
som aldri er oppnådd tidligere, forteller Andreas Pfaffhuber ved NGI.

Det nye målesystemet ser ut som en liten
krysser-rakett eller en bombe (bildet), men Pfaffhuber og de internasjonale kollegene
foretrekker å kalle det en ”bird”. I dette tilfellet er det snakk om en
”superfugl” fullstappet av avansert teknologi, som henger i et tau 10-15 meter
over isen mens det taues av helikopter eller fly i ca. 130 km/t. Den viktigste nyvinningen er at den
nye superfuglen er i stand til å måle tykkelsen i skrugarder, noe som aldri tidligere har vært mulig.

Les mer hos NGI.no
Les mer hos Geoforskning.no



Bergen har lært av Oslo

Klima og miljø Posted on Thu, February 23, 2012 12:02:40

Planleggingen av miljøoppryddingen i Oslo havn fokuserte ikke på utadvendt kommunikasjon. Det har Bergen havn tatt lærdom av.

Da planleggingen av en miljøopprydding i Oslo havn begynte for cirka 15 år siden, var det ikke vanlig å tenke på utadvendt kommunikasjon i de tidlige fasene. Dette var noe av grunnen til at enkelte miljøtiltak, som dypvannsdeponeringen av forurensede sedimenter ved Malmøykalven, ble møtt med skarp kritikk fra deler av miljøbevegelsen og lokalbefolkningen.

– De som blir berørt av et tiltak har ofte veldig god lokal kjennskap til det aktuelle området. Hvis interessentene og lokalbefolkningen involveres på et tidlig tidspunkt, kan prosjektet få tilført mye og verdifull lokal informasjon, sier Amy Oen ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). Hun har ledet forskningsprosjektet ”Sediment og samfunn”, som har tegnet et veikart for mer fredelige miljøoppryddinger i fremtiden.

Les mer på forskning.no
Se også Kommunalteknikk nr. 12/2011 (last ned her) på side 18 og 19.



Plaststrimler mot forurensning

Klima og miljø Posted on Thu, February 23, 2012 11:59:53

Miljøovervåking har aldri vært enklere. En nyutviklet prøvetaker som består av enkle plaststrimler, kan brukes til å måle innholdet av organiske forurensninger i både luft, vann og jord/sedimenter. Prøvetakeren kan attpåtil brukes til å avsløre kilden til forurensningene.

Den tradisjonelle måten for måling av forurensninger i luft og vann er å trekke en stor prøvemengde gjennom et filter, for deretter å analysere filteret og kartlegge hva slags stoffer som er blitt fanget der.

Men innholdet av forurensninger i luft og til dels vann kan variere mye fra dag til dag, og denne ”støvsugermetoden” gir bare et øyeblikksbilde av forurensningsnivået.

Enkelt og praktisk

En ny type prøvetaker som er blitt utviklet ved NGI (Norges Geotekniske Institutt) fungerer på en helt annen måte. Prøvetakeren er enklere og mer kostnadseffektiv enn tradisjonelle metoder. I tillegg til at den måler innholdet av forurensende stoffer i miljøet, kan den attpåtil fortelle hvilken del av miljøet forurensningene sannsynligvis kommer fra.

Les mer på http://www.forskning.no/artikler/2010/april/247977



— Kan aldri lære for mye om snøskred

Artikler for NGI Posted on Mon, December 19, 2011 11:31:10

Vinteren 2010/2011 gikk over i historien som den verste snøskred-vinteren på 25 år, med hele 13 omkomne innen utgangen av april. – Dette viser at man kan aldri lære for mye om snøskred, sier snøskred-veteranene Karstein Lied og Steinar Bakkehøi.

Tekst: Bjarne Røsjø

De mange dødsulykkene denne vinteren skyldes en kombinasjon av spesielle værforhold og en ny type friluftsliv der mange mennesker oppsøker bratt terreng for å kjøre på ski eller med skuter.

– De som skal opp i bratt terreng må ha veldig mye kunnskap og tilpasse turen etter forholdene, understreker Norges to mest erfarne snøskredeksperter.

De første snøskredforskerne

Det fantes ingen organisert snøskredforskning i Norge før Lied og Bakkehøi ble ansatt ved NGI i henholdsvis 1972 og 1973. Lied ble pensjonist i 2008 og Bakkehøi blir pensjonist våren 2011, men begge er fortsatt aktivt interessert i et fagområde som både er et yrke og en stor interesse.

Lied og Bakkehøi har vært sentrale i oppbyggingen av dagens norske og internasjonale kompetanse om snøskred, godt hjulpet av blant annet Krister Kristensen som ble ansatt ved NGI i 1975 og Erik Hestnes som kom i 1976.

Oppsummeringen av to lange forskerliv med mange bratte skråninger og mye uteliv i til tider elendig vær kan gjøres veldig kort: Snøskredforskningen har kommet utrolig langt siden starten for snart 40 år siden.

– Men vi trenger fortsatt mer kunnskap om de grunnleggende egenskapene ved et snøskred og samspillet mellom klimaet og terrengformene, understreker Lied.

Les hele artikkelen på Forskning.no
Les hele artikkelen på NGI.no
Les en bearbeided versjon på Ut.no
NRK-artikkel: Verste snøskred-vinteren på 25 år



Hudpleiekjemikalier havner i blodet ditt – og i Arktis

Klima og miljø Posted on Mon, December 19, 2011 11:20:05

Mange hudpleieprodukter inneholder en rekke
kjemiske stoffer med til dels ukjente og kanskje skadelige virkninger, og kjemikaliene
påvirker ikke bare huden din. De havner også i blodet ditt – og i miljøet så
langt nord som til Arktis.

Tekst: Bjarne Røsjø

– Folk flest tenker
kanskje ikke over at de stoffene man smører på huden for å holde den myk og
fin, de blir ikke bare på huden. Våre undersøkelser har vist at blant annet parabener,
som er vanlige tilsetningsstoffer i hudkremer og andre kosmetiske produkter,
kan påvises i blodprøver kort tid etter at du har brukt dem. Hvis disse
stoffene er i blodet ditt er de også i leveren og alle andre steder i kroppen,
sier seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU.

Grønn hverdag er en god
idé
– Vi mennesker blir eksponert for tusenvis av kjemikalier hver eneste dag, og
grunntanken bør være at vi ikke trenger enda flere kjemikalier i kroppen. I dag
må forskerne bevise at et stoff sannsynligvis er farlig før myndighetene kan
forby dem, men det hadde vært bedre å bruke føre var-prinsippet. Vi vet lite om
hvordan hvert enkelt stoff virker på kroppen og miljøet, men vi vet enda mindre
om hvordan mange ulike stoffer samvirker med hverandre, sier Sandanger.

Complete English version on ScienceNordic.com



Next »