– Det er et ufattelig mirakel at vi forstår hverandre så godt som vi gjør! sier språk-forskeren Cathrine Fabricius-Hansen. De fleste av oss bruker språket med den største selvfølgelighet, men et nærmere ettersyn viser at det er svært innviklede ting som foregår.

Tekst: Bjarne Røsjø

Professor Fabricius-Hansen griper pennen og tegner tre delvis overlappende sirkler på et ark, for å illustrere det som egentlig skjer når to mennesker kommuniserer med hverandre via tekst eller tale. – Den ene sirkelen er det du vil formidle, altså det innholdet du ønsker å meddele. Den andre sirkelen representerer det som blir oppfattet av mottakeren, og den tredje sirkelen representerer den meningen som språket tillater at utsagnet ditt kan bety. Det finnes jo grenser for hvilke meninger som kan ligge bak en setning som for eksempel ”Himmelen er blå”, forklarer hun.

De tre sirklene kan overlappe på forskjellige måter. – Du kan for eksempel si noe som er helt korrekt og som språklig sett kan uttrykkes på den måten du valgte, men du blir likevel oppfattet feil, fortsetter Fabricius-Hansen. – Eller du kan si noe på en ukorrekt måte og likevel bli oppfattet på en korrekt måte, og så videre. Det er egentlig bare her inne i midten, der alle tre sirklene overlapper, at vi finner den helt vellykkede språkbruken, forklarer hun. Der bruker nemlig avsenderen en uttrykksmåte som er i tråd med språkets regler, og mottakeren forstår nøyaktig det samme som ble ment. Det skjer kanskje sjeldnere enn du tror, tenk bare på forrige gang du kranglet med livsledsageren.
Bildetekst: Det norske folkeeventyret ”Goddag mann økseskaft” illustrerer hvordan det går når avsender og mottaker ikke har samme virkelighetsoppfatning.

Derom strides språkforskerne
Professor Cathrine Fabricius-Hansen og kolleger ved Senter for grunnforskning (CAS) skal bruke det neste året til å fordype seg i de tre sirklene, og formålet er blant annet å lete etter nye innsikter på et område hvor språkforskerne fortsatt strides. Forskerne er nemlig uenige om hvor mye av kommunikasjonen som blir fastlagt av den språklige formuleringen, og hvor mye som er mottakerens bidrag til en forståelse. De er også uenige om i hvor stor grad tanken blir styrt av språket.

– Det finnes ulike teoretiske retninger som legger mer vekt på det ene eller det andre. Vi håper på å bidra til en dypere forståelse. Fremgangsmåten er blant annet at vi skal studere og sammenligne naturlige tekster i en sammenheng, forklarer hun. Forståelsens mirakel Språkforskerne har utviklet sin egen terminologi som gjør at de kan kommunisere svært presist seg imellom og holde seg i den innerste sirkelen. Det samme har matematikerne gjort, og samfunnsforskerne, og bilmekanikerne, og så videre. Homogene grupper med felles bakgrunnskunnskap kan kommunisere på den måten. Men når matematikere eller bilmekanikere snakker til folk utenfor gruppen, er det ikke sikkert at de blir forstått like godt.

– Da må avsenderen tenke over hvem som skal motta budskapet, og mottakeren må tenke over hvem som har lagd formuleringene. Dette er ikke lett å få til, og vi kan aldri være helt sikre på at den vi henvender oss til virkelig oppfattet det vi sa, på den måten det var ment. Derfor har jeg alltid sett det som et ufattelig mirakel at vi forstår hverandre så godt som vi gjør! insisterer Fabricius-Hansen.

Resten av intervjuet kan leses i Senter for grunnforsknings nyhetsbrev Glimt:

Document