Blog Image

Forskningsbloggen

Om bloggen:

Nyheter og reportasjer fra norsk forskning.

— Kan aldri lære for mye om snøskred

Artikler for NGI Posted on Mon, December 19, 2011 11:31:10

Vinteren 2010/2011 gikk over i historien som den verste snøskred-vinteren på 25 år, med hele 13 omkomne innen utgangen av april. – Dette viser at man kan aldri lære for mye om snøskred, sier snøskred-veteranene Karstein Lied og Steinar Bakkehøi.

Tekst: Bjarne Røsjø

De mange dødsulykkene denne vinteren skyldes en kombinasjon av spesielle værforhold og en ny type friluftsliv der mange mennesker oppsøker bratt terreng for å kjøre på ski eller med skuter.

– De som skal opp i bratt terreng må ha veldig mye kunnskap og tilpasse turen etter forholdene, understreker Norges to mest erfarne snøskredeksperter.

De første snøskredforskerne

Det fantes ingen organisert snøskredforskning i Norge før Lied og Bakkehøi ble ansatt ved NGI i henholdsvis 1972 og 1973. Lied ble pensjonist i 2008 og Bakkehøi blir pensjonist våren 2011, men begge er fortsatt aktivt interessert i et fagområde som både er et yrke og en stor interesse.

Lied og Bakkehøi har vært sentrale i oppbyggingen av dagens norske og internasjonale kompetanse om snøskred, godt hjulpet av blant annet Krister Kristensen som ble ansatt ved NGI i 1975 og Erik Hestnes som kom i 1976.

Oppsummeringen av to lange forskerliv med mange bratte skråninger og mye uteliv i til tider elendig vær kan gjøres veldig kort: Snøskredforskningen har kommet utrolig langt siden starten for snart 40 år siden.

– Men vi trenger fortsatt mer kunnskap om de grunnleggende egenskapene ved et snøskred og samspillet mellom klimaet og terrengformene, understreker Lied.

Les hele artikkelen på Forskning.no
Les hele artikkelen på NGI.no
Les en bearbeided versjon på Ut.no
NRK-artikkel: Verste snøskred-vinteren på 25 år



Hudpleiekjemikalier havner i blodet ditt – og i Arktis

Klima og miljø Posted on Mon, December 19, 2011 11:20:05

Mange hudpleieprodukter inneholder en rekke
kjemiske stoffer med til dels ukjente og kanskje skadelige virkninger, og kjemikaliene
påvirker ikke bare huden din. De havner også i blodet ditt – og i miljøet så
langt nord som til Arktis.

Tekst: Bjarne Røsjø

– Folk flest tenker
kanskje ikke over at de stoffene man smører på huden for å holde den myk og
fin, de blir ikke bare på huden. Våre undersøkelser har vist at blant annet parabener,
som er vanlige tilsetningsstoffer i hudkremer og andre kosmetiske produkter,
kan påvises i blodprøver kort tid etter at du har brukt dem. Hvis disse
stoffene er i blodet ditt er de også i leveren og alle andre steder i kroppen,
sier seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU.

Grønn hverdag er en god
idé
– Vi mennesker blir eksponert for tusenvis av kjemikalier hver eneste dag, og
grunntanken bør være at vi ikke trenger enda flere kjemikalier i kroppen. I dag
må forskerne bevise at et stoff sannsynligvis er farlig før myndighetene kan
forby dem, men det hadde vært bedre å bruke føre var-prinsippet. Vi vet lite om
hvordan hvert enkelt stoff virker på kroppen og miljøet, men vi vet enda mindre
om hvordan mange ulike stoffer samvirker med hverandre, sier Sandanger.

Complete English version on ScienceNordic.com



Stress hos mor kan skade barnet

Nytt om forskning 2011 Posted on Mon, December 19, 2011 10:46:25

Hvis mor opplever alvorlig stress under
svangerskapet, tyder forskning på at risikoen for premature fødsler øker. Barna
kan også bli mer utsatt for hjertemisdannelser, diabetes og fedme senere i
livet. Slike sammenhenger kan oppdages i de nordiske landene, fordi vi har unike
helseregistre.

Tekst: Bjarne Røsjø

Hvis en nordmann får kreft, skal den
behandlende legen rapportere navn, personnummer, bosted, diagnose og
behandlingsopplegg til det nasjonale Kreftregisteret. Alle de nordiske landene
har liknende registre for kreft og en rekke andre sykdommer. Professor Jørn
Olsen ved Århus Universitet og University of California leder et NordForsk-støttet
prosjekt som viser at de nordiske helseregistrene kan brukes til å avdekke nye
og unike sammenhenger.

– Tidligere forskning har vist at hvis gravide rotter og mus opplever stress
under svangerskapet, så fører det til økt sykelighet hos avkommet. Vi var
interessert i å se om dette gjelder også for mennesker, forklarer Olsen. Men
det er ikke lett å undersøke virkningene av stress hos mennesker, fordi noen
kan bli svært stresset i situasjoner som andre ikke plages av. Forskerne måtte
derfor finne en tilstrekkelig stor gruppe kvinner som med sikkerhet var blitt
utsatt for alvorlig stress, og i de nordiske helseregistrene fant de
anonymisert informasjon om kvinner som hadde mistet et barn eller et annet nært
familiemedlem like før eller under svangerskapet. Det var også mulig å følge de
nye barnas helseutvikling i opptil 30 år fremover. – Det er kjent fra
psykologien at slike dødsfall i tilknytning til svangerskapet er voldsomt
stressende, forteller Olsen.

Stress og helseskader
Det skjer heldigvis sjelden at kvinner mister et barn under svangerskapet, og
antallet i hvert enkelt nordisk land er for lite til at de statistiske
verktøyene kan påvise sammenhenger. Ved å slå sammen registrene i flere
nordiske land, ble datagrunnlaget likevel stort nok til at forskerne kunne trekke
konklusjoner. Etter tre års forskning kom prosjektets første resultat: Hvis mor
opplever alvorlig stress under svangerskapet, øker hyppigheten av premature
fødsler. Det er også dokumentert økt hyppighet av hjertemisdannelser og
diabetes type 1 og 2 hos barna, samt økt hyppighet av fedme etter puberteten.
Det er spesielt stress tidlig i graviditeten som er skadelig.

Les mer i NordForsks Magasin 2011 (last ned)
English version on ScienceNordic.com



Biobanker og helseregistre redder menneskeliv

Nytt om forskning 2011 Posted on Mon, December 19, 2011 10:42:07

Den
nordiske forskningen på biobanker og helseregistre har hittil stort sett vært
nasjonal, men nå samler forskere i de nordiske landene kreftene. Et nytt
nordisk prosjekt skal undersøke hvordan tarmkreft kan oppdages tidlig – og
dokumentere at biobanker og helseregistre redder menneskeliv.

Tekst: Bjarne Røsjø

Tarmkreft er en
alvorlig sykdom som årlig rammer om lag 15 000 mennesker i Norden, og
dødeligheten er svært høy hvis pasienten kommer for sent til behandlingen. Men
hvis kreften oppdages i et tidlig stadium, blir de fleste friske igjen med
legenes hjelp. – Tarmkreft er derfor en sykdom som passer utmerket til å
dokumentere at de nordiske biobankene og helseregistrene kan brukes til
livreddende forskning, forteller Jan-Eric Litton, professor ved Institutionen
för medicinsk epidemiologi och biostatistik, Karolinska Institutet.

Ressurser for unik forskning
De nordiske landene disponerer nemlig ressurser som kan brukes til unik
forskning: Det finnes biobanker som blant annet inneholder blodprøver som en
stor del av befolkningen har gitt frivillig, og det finnes omfattende
helseregistre med oversikter over personer som har fått ulike alvorlige
sykdommer. – I helseregistrene kan vi identifisere ca 10 000 personer i Norden
som har fått tarmkreft. Vi kan også studere blodprøvene de samme personene
leverte kanskje 10-15 år tidligere, mens de fortsatt var friske, forteller professor
Joakim Dillner, også han ved Karolinska Institutet.

Europeisk prioritering
Dillner og Litton er henholdsvis leder og nestleder i det nordiske biobankinitiativet BBMRI Nordic (BioBanking and Molecular
Research Infrastructure Nordic). Initiativet ble
etablert som et samarbeid mellom nasjonale nettverk av biobanker i Sverige,
Finland, Norge, Danmark og Island. Etter etableringen er også Estland og
Færøyene kommet med. De europeiske forskningsrådenes samarbeidsorgan ESFRI
(European Strategy Forum on Research Infrastructures) har prioritert BBMRI på
det europeiske nivået. I pilotstudien Joint Nordic Biobank Research Infrastructure, som startet høsten
2011, skal forskerne utveksle informasjon og utvikle ny kunnskap om årsakene
til tarmkreft. NordForsk har støttet samarbeidsprosjektet som et ledd i en
strategisk satsing på nordisk samarbeid innen forskningsinfrastruktur.

– Det finnes
helseregistre og biobanker også i andre land, men det unike i Norden er at
registrene har så like strukturer at det lar seg gjøre å kombinere dem. Det er
også unikt at registrene inneholder personnummer, slik at vi kan følge
utviklingen hos enkeltindivider over mange år. Dermed kan vi gjennomføre
storskalastudier på sykdommer som er så sjeldne at hvert enkelt land ikke har
tilstrekkelige mengder data hver for seg. De nordiske landene til sammen har data
med så høy kvalitet at vi bør kunne bli et internasjonalt kraftsentrum for
denne typen forskning, sier Litton og Dillner.

Les mer i NordForsks Magasin 2011 (last ned)



Biokull gir økte avlinger og bedre klima

Artikler for NGI Posted on Mon, December 19, 2011 10:28:10

Norske forskere har blandet inn biokull i jordsmonnet
på seks ulike maisåkre i Zambia, og resultatene er oppsiktsvekkende: Avlingene
ble opptil firedoblet, og klimagassutslippene blir redusert. Hvis metoden får
stor utbredelse i Zambia, kan hele nasjonen bli klimanøytral ved å satse på
biokull fra maiskolber.

Tekst: Bjarne Røsjø

I Zambia har ca 200 000 av til
sammen 1,3 millioner landbrukshusholdninger begynt å bruke en ny dyrkingsmetode
som kalles bærekraftig presisjonsjordbruk (conservation farming). Metoden har
gitt svært gode resultater, og avlingene har til dels økt så kraftig at mange
bønder har kunnet ta steget ut av den ekstreme fattigdommen.

Forskerne Gerard Cornelissen og Magnus Sparrevik tror nå at det naturvennlige
jordbruket i Zambia kan gi enda bedre avkastning hvis bøndene begynner å blande
biokull i jordsmonnet. I tillegg oppstår en global gevinst: Gjennom at karbon
lagres i jorden isteden for å frigjøres som karbondioksid, kan metoden gjøre
hele den afrikanske staten klimanøytral. I beste fall kan metoden redusere de
zambiske CO2-utslippene med ca. 1,9 millioner tonn, som tilsvarer
hele 7 prosent av de norske utslippene (på 42 millioner tonn) i 2009.

Gerard Cornelissen er professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
(UMB) og teknisk ekspert med NGI, mens Magnus Sparrevik er senioringeniør i
miljøteknologi ved NGI. De samarbeider med professor Jan Mulder og dr. Vegard
Martinsen på UMB.

Les mer i Aftenposten

Bildet: Maisraden i midten av bildet har ikke fått tilført biokull i jordsmonnet., mens de to radene til høyre og venstre viser resultatet med tilsetning av biokull. (Foto: NGI)