Vinteren 2010/2011 gikk over i historien som den verste snøskred-vinteren på 25 år, med hele 13 omkomne innen utgangen av april. – Dette viser at man kan aldri lære for mye om snøskred, sier snøskred-veteranene Karstein Lied og Steinar Bakkehøi.

Tekst: Bjarne Røsjø

De mange dødsulykkene denne vinteren skyldes en kombinasjon av spesielle værforhold og en ny type friluftsliv der mange mennesker oppsøker bratt terreng for å kjøre på ski eller med skuter.

– De som skal opp i bratt terreng må ha veldig mye kunnskap og tilpasse turen etter forholdene, understreker Norges to mest erfarne snøskredeksperter.

De første snøskredforskerne

Det fantes ingen organisert snøskredforskning i Norge før Lied og Bakkehøi ble ansatt ved NGI i henholdsvis 1972 og 1973. Lied ble pensjonist i 2008 og Bakkehøi blir pensjonist våren 2011, men begge er fortsatt aktivt interessert i et fagområde som både er et yrke og en stor interesse.

Lied og Bakkehøi har vært sentrale i oppbyggingen av dagens norske og internasjonale kompetanse om snøskred, godt hjulpet av blant annet Krister Kristensen som ble ansatt ved NGI i 1975 og Erik Hestnes som kom i 1976.

Oppsummeringen av to lange forskerliv med mange bratte skråninger og mye uteliv i til tider elendig vær kan gjøres veldig kort: Snøskredforskningen har kommet utrolig langt siden starten for snart 40 år siden.

– Men vi trenger fortsatt mer kunnskap om de grunnleggende egenskapene ved et snøskred og samspillet mellom klimaet og terrengformene, understreker Lied.

Les hele artikkelen på Forskning.no
Les hele artikkelen på NGI.no
Les en bearbeided versjon på Ut.no
NRK-artikkel: Verste snøskred-vinteren på 25 år