Planleggingen av miljøoppryddingen i Oslo havn fokuserte ikke på utadvendt kommunikasjon. Det har Bergen havn tatt lærdom av.

Da planleggingen av en miljøopprydding i Oslo havn begynte for cirka 15 år siden, var det ikke vanlig å tenke på utadvendt kommunikasjon i de tidlige fasene. Dette var noe av grunnen til at enkelte miljøtiltak, som dypvannsdeponeringen av forurensede sedimenter ved Malmøykalven, ble møtt med skarp kritikk fra deler av miljøbevegelsen og lokalbefolkningen.

– De som blir berørt av et tiltak har ofte veldig god lokal kjennskap til det aktuelle området. Hvis interessentene og lokalbefolkningen involveres på et tidlig tidspunkt, kan prosjektet få tilført mye og verdifull lokal informasjon, sier Amy Oen ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). Hun har ledet forskningsprosjektet ”Sediment og samfunn”, som har tegnet et veikart for mer fredelige miljøoppryddinger i fremtiden.

Les mer på forskning.no
Se også Kommunalteknikk nr. 12/2011 (last ned her) på side 18 og 19.