Blog Image

Forskningsbloggen

Om bloggen:

Nyheter og reportasjer fra norsk forskning.

Stress hos mor kan skade barnet

Nytt om forskning 2011 Posted on Mon, December 19, 2011 10:46:25

Hvis mor opplever alvorlig stress under
svangerskapet, tyder forskning på at risikoen for premature fødsler øker. Barna
kan også bli mer utsatt for hjertemisdannelser, diabetes og fedme senere i
livet. Slike sammenhenger kan oppdages i de nordiske landene, fordi vi har unike
helseregistre.

Tekst: Bjarne Røsjø

Hvis en nordmann får kreft, skal den
behandlende legen rapportere navn, personnummer, bosted, diagnose og
behandlingsopplegg til det nasjonale Kreftregisteret. Alle de nordiske landene
har liknende registre for kreft og en rekke andre sykdommer. Professor Jørn
Olsen ved Århus Universitet og University of California leder et NordForsk-støttet
prosjekt som viser at de nordiske helseregistrene kan brukes til å avdekke nye
og unike sammenhenger.

– Tidligere forskning har vist at hvis gravide rotter og mus opplever stress
under svangerskapet, så fører det til økt sykelighet hos avkommet. Vi var
interessert i å se om dette gjelder også for mennesker, forklarer Olsen. Men
det er ikke lett å undersøke virkningene av stress hos mennesker, fordi noen
kan bli svært stresset i situasjoner som andre ikke plages av. Forskerne måtte
derfor finne en tilstrekkelig stor gruppe kvinner som med sikkerhet var blitt
utsatt for alvorlig stress, og i de nordiske helseregistrene fant de
anonymisert informasjon om kvinner som hadde mistet et barn eller et annet nært
familiemedlem like før eller under svangerskapet. Det var også mulig å følge de
nye barnas helseutvikling i opptil 30 år fremover. – Det er kjent fra
psykologien at slike dødsfall i tilknytning til svangerskapet er voldsomt
stressende, forteller Olsen.

Stress og helseskader
Det skjer heldigvis sjelden at kvinner mister et barn under svangerskapet, og
antallet i hvert enkelt nordisk land er for lite til at de statistiske
verktøyene kan påvise sammenhenger. Ved å slå sammen registrene i flere
nordiske land, ble datagrunnlaget likevel stort nok til at forskerne kunne trekke
konklusjoner. Etter tre års forskning kom prosjektets første resultat: Hvis mor
opplever alvorlig stress under svangerskapet, øker hyppigheten av premature
fødsler. Det er også dokumentert økt hyppighet av hjertemisdannelser og
diabetes type 1 og 2 hos barna, samt økt hyppighet av fedme etter puberteten.
Det er spesielt stress tidlig i graviditeten som er skadelig.

Les mer i NordForsks Magasin 2011 (last ned)
English version on ScienceNordic.com



Biobanker og helseregistre redder menneskeliv

Nytt om forskning 2011 Posted on Mon, December 19, 2011 10:42:07

Den
nordiske forskningen på biobanker og helseregistre har hittil stort sett vært
nasjonal, men nå samler forskere i de nordiske landene kreftene. Et nytt
nordisk prosjekt skal undersøke hvordan tarmkreft kan oppdages tidlig – og
dokumentere at biobanker og helseregistre redder menneskeliv.

Tekst: Bjarne Røsjø

Tarmkreft er en
alvorlig sykdom som årlig rammer om lag 15 000 mennesker i Norden, og
dødeligheten er svært høy hvis pasienten kommer for sent til behandlingen. Men
hvis kreften oppdages i et tidlig stadium, blir de fleste friske igjen med
legenes hjelp. – Tarmkreft er derfor en sykdom som passer utmerket til å
dokumentere at de nordiske biobankene og helseregistrene kan brukes til
livreddende forskning, forteller Jan-Eric Litton, professor ved Institutionen
för medicinsk epidemiologi och biostatistik, Karolinska Institutet.

Ressurser for unik forskning
De nordiske landene disponerer nemlig ressurser som kan brukes til unik
forskning: Det finnes biobanker som blant annet inneholder blodprøver som en
stor del av befolkningen har gitt frivillig, og det finnes omfattende
helseregistre med oversikter over personer som har fått ulike alvorlige
sykdommer. – I helseregistrene kan vi identifisere ca 10 000 personer i Norden
som har fått tarmkreft. Vi kan også studere blodprøvene de samme personene
leverte kanskje 10-15 år tidligere, mens de fortsatt var friske, forteller professor
Joakim Dillner, også han ved Karolinska Institutet.

Europeisk prioritering
Dillner og Litton er henholdsvis leder og nestleder i det nordiske biobankinitiativet BBMRI Nordic (BioBanking and Molecular
Research Infrastructure Nordic). Initiativet ble
etablert som et samarbeid mellom nasjonale nettverk av biobanker i Sverige,
Finland, Norge, Danmark og Island. Etter etableringen er også Estland og
Færøyene kommet med. De europeiske forskningsrådenes samarbeidsorgan ESFRI
(European Strategy Forum on Research Infrastructures) har prioritert BBMRI på
det europeiske nivået. I pilotstudien Joint Nordic Biobank Research Infrastructure, som startet høsten
2011, skal forskerne utveksle informasjon og utvikle ny kunnskap om årsakene
til tarmkreft. NordForsk har støttet samarbeidsprosjektet som et ledd i en
strategisk satsing på nordisk samarbeid innen forskningsinfrastruktur.

– Det finnes
helseregistre og biobanker også i andre land, men det unike i Norden er at
registrene har så like strukturer at det lar seg gjøre å kombinere dem. Det er
også unikt at registrene inneholder personnummer, slik at vi kan følge
utviklingen hos enkeltindivider over mange år. Dermed kan vi gjennomføre
storskalastudier på sykdommer som er så sjeldne at hvert enkelt land ikke har
tilstrekkelige mengder data hver for seg. De nordiske landene til sammen har data
med så høy kvalitet at vi bør kunne bli et internasjonalt kraftsentrum for
denne typen forskning, sier Litton og Dillner.

Les mer i NordForsks Magasin 2011 (last ned)



Biokull gir økte avlinger og bedre klima

Artikler for NGI Posted on Mon, December 19, 2011 10:28:10

Norske forskere har blandet inn biokull i jordsmonnet
på seks ulike maisåkre i Zambia, og resultatene er oppsiktsvekkende: Avlingene
ble opptil firedoblet, og klimagassutslippene blir redusert. Hvis metoden får
stor utbredelse i Zambia, kan hele nasjonen bli klimanøytral ved å satse på
biokull fra maiskolber.

Tekst: Bjarne Røsjø

I Zambia har ca 200 000 av til
sammen 1,3 millioner landbrukshusholdninger begynt å bruke en ny dyrkingsmetode
som kalles bærekraftig presisjonsjordbruk (conservation farming). Metoden har
gitt svært gode resultater, og avlingene har til dels økt så kraftig at mange
bønder har kunnet ta steget ut av den ekstreme fattigdommen.

Forskerne Gerard Cornelissen og Magnus Sparrevik tror nå at det naturvennlige
jordbruket i Zambia kan gi enda bedre avkastning hvis bøndene begynner å blande
biokull i jordsmonnet. I tillegg oppstår en global gevinst: Gjennom at karbon
lagres i jorden isteden for å frigjøres som karbondioksid, kan metoden gjøre
hele den afrikanske staten klimanøytral. I beste fall kan metoden redusere de
zambiske CO2-utslippene med ca. 1,9 millioner tonn, som tilsvarer
hele 7 prosent av de norske utslippene (på 42 millioner tonn) i 2009.

Gerard Cornelissen er professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
(UMB) og teknisk ekspert med NGI, mens Magnus Sparrevik er senioringeniør i
miljøteknologi ved NGI. De samarbeider med professor Jan Mulder og dr. Vegard
Martinsen på UMB.

Les mer i Aftenposten

Bildet: Maisraden i midten av bildet har ikke fått tilført biokull i jordsmonnet., mens de to radene til høyre og venstre viser resultatet med tilsetning av biokull. (Foto: NGI)



Pelefundamenter blir sterkere med tiden

Artikler for NGI Posted on Fri, April 29, 2011 08:08:45

Belastningsforsøk på friksjonspeler i Norge og internasjonalt har gitt klare tegn på at pelenes bæreevne kan øke betydelig og gjennom mange år etter at de er installert. Denne erfaringen er nå i ferd med å bli bekreftet i et større forskningsprosjekt.

– Tidligere data har vist at peler kan øke sin bæreevne med 10 til 50 prosent i løpet av to år, og med 50 til 100 prosent i løpet av ti år. Det betyr at mange av dagens pelefundamenter i praksis er overdimensjonert, forklarer NGIs tekniske direktør Kjell Karlsrud.

Statens Vegvesen fikk et illustrerende eksempel på tidseffekt da en av de bærende pelene under Nye Minnesundbrua på E6 gjennom Eidsvoll ble testet på nytt i 2006. Det viste seg da at bæreevnen var blitt hele 2,7 ganger større enn ved forrige test under utbyggingen i 1992.

NGI tok i 2006 initiativet til et forskningsprosjekt som skal utvikle systematisk kunnskap om utviklingen av friksjonspelers bæreevne over tid. Dette såkalte Peleprosjektet startet i 2007, og nå begynner de første resultatene å komme. – Det er for tidlig å gå ut med detaljerte konklusjoner fra de pågående forsøkene, men det generelle inntrykket er at vi har fått resultater som bekrefter en betydelig tidseffekt, og at tidseffekten er sterkt avhengig av type grunnforhold, forteller Karlsrud.

Forklaringen på et friksjonspeler får økt bæreevne etter installasjonsfasen, er at grunnen rundt pelene blir sterkere over tid. – Dette tror vi dels har sammenheng med en gradvis økning av de horisontale spenninger som virker mot pelene etter at de er rammet, og dels med geokjemiske prosesser i jorda nærmest pelenes overflate, sier Karlsrud.

Kan gi store besparelser
Friksjonspeler er mye brukt på land der det er for dypt ned til fjell, samt for nesten alt som finnes av stålplattformer offshore. Det gjelder også vindmølleparker, som er i sterk fremvekst. Resultatene fra Peleprosjektet vil derfor være relevante for både offshorebransjen og den landbaserte bygge- og anleggsindustrien.

– Resultatene fra Peleprosjektet betyr at byggherrene i fremtiden vil kunne regne med at pelene i mange fundamenter tåler mer enn de kan regne med i dag, og det betyr i klartekst at behovet for peler vil kunne bli redusert. Det er svært kostbart å ramme peler ned i grunnen, så her er det mange penger å spare. Det skal ikke mange byggeprosjekter til før den samlede norske bygg- og anleggsbransjen har spart inn langt mer enn kostnadene til Peleprosjektet, spår Karlsrud.

Les hele artikkelen i Byggeindustrien nr 4 – 2011

Les omtale på BIA-programmets nettsider hos Norges forskningsråd



Det er et mirakel at vi forstår hverandre

Nytt om forskning 2010 Posted on Thu, April 07, 2011 22:30:07

– Det er et ufattelig mirakel at vi forstår hverandre så godt som vi gjør! sier språk-forskeren Cathrine Fabricius-Hansen. De fleste av oss bruker språket med den største selvfølgelighet, men et nærmere ettersyn viser at det er svært innviklede ting som foregår.

Tekst: Bjarne Røsjø

Professor Fabricius-Hansen griper pennen og tegner tre delvis overlappende sirkler på et ark, for å illustrere det som egentlig skjer når to mennesker kommuniserer med hverandre via tekst eller tale. – Den ene sirkelen er det du vil formidle, altså det innholdet du ønsker å meddele. Den andre sirkelen representerer det som blir oppfattet av mottakeren, og den tredje sirkelen representerer den meningen som språket tillater at utsagnet ditt kan bety. Det finnes jo grenser for hvilke meninger som kan ligge bak en setning som for eksempel ”Himmelen er blå”, forklarer hun.

De tre sirklene kan overlappe på forskjellige måter. – Du kan for eksempel si noe som er helt korrekt og som språklig sett kan uttrykkes på den måten du valgte, men du blir likevel oppfattet feil, fortsetter Fabricius-Hansen. – Eller du kan si noe på en ukorrekt måte og likevel bli oppfattet på en korrekt måte, og så videre. Det er egentlig bare her inne i midten, der alle tre sirklene overlapper, at vi finner den helt vellykkede språkbruken, forklarer hun. Der bruker nemlig avsenderen en uttrykksmåte som er i tråd med språkets regler, og mottakeren forstår nøyaktig det samme som ble ment. Det skjer kanskje sjeldnere enn du tror, tenk bare på forrige gang du kranglet med livsledsageren.
Bildetekst: Det norske folkeeventyret ”Goddag mann økseskaft” illustrerer hvordan det går når avsender og mottaker ikke har samme virkelighetsoppfatning.

Derom strides språkforskerne
Professor Cathrine Fabricius-Hansen og kolleger ved Senter for grunnforskning (CAS) skal bruke det neste året til å fordype seg i de tre sirklene, og formålet er blant annet å lete etter nye innsikter på et område hvor språkforskerne fortsatt strides. Forskerne er nemlig uenige om hvor mye av kommunikasjonen som blir fastlagt av den språklige formuleringen, og hvor mye som er mottakerens bidrag til en forståelse. De er også uenige om i hvor stor grad tanken blir styrt av språket.

– Det finnes ulike teoretiske retninger som legger mer vekt på det ene eller det andre. Vi håper på å bidra til en dypere forståelse. Fremgangsmåten er blant annet at vi skal studere og sammenligne naturlige tekster i en sammenheng, forklarer hun. Forståelsens mirakel Språkforskerne har utviklet sin egen terminologi som gjør at de kan kommunisere svært presist seg imellom og holde seg i den innerste sirkelen. Det samme har matematikerne gjort, og samfunnsforskerne, og bilmekanikerne, og så videre. Homogene grupper med felles bakgrunnskunnskap kan kommunisere på den måten. Men når matematikere eller bilmekanikere snakker til folk utenfor gruppen, er det ikke sikkert at de blir forstått like godt.

– Da må avsenderen tenke over hvem som skal motta budskapet, og mottakeren må tenke over hvem som har lagd formuleringene. Dette er ikke lett å få til, og vi kan aldri være helt sikre på at den vi henvender oss til virkelig oppfattet det vi sa, på den måten det var ment. Derfor har jeg alltid sett det som et ufattelig mirakel at vi forstår hverandre så godt som vi gjør! insisterer Fabricius-Hansen.

Resten av intervjuet kan leses i Senter for grunnforsknings nyhetsbrev Glimt:

Document



Monsterbølgen er blitt verdensberømt

Artikler for NGI Posted on Thu, March 17, 2011 08:53:25

Monsterbølgen som traff oljeplattformen Draupner E i Nordsjøen i 1995 ble raskt verdensberømt blant bølgeforskere og i oljebransjen. Nå er den blitt verdensberømt også blant folk flest, med over 160 000 treff på Youtube.

Tekst: Bjarne Røsjø

De såkalte monsterbølgene med bølgehøyder opp mot 30 meter var lenge noe bare sjøfolk snakket om, hvis de hadde overlevd. Men da oljeplattformen Draupner E i Nordsjøen ble truffet av en nesten 26 meter høy bølge som ble registrert av måleinstrumenter ombord, måtte forskerne innrømme at monstrene virkelig eksisterte.

Se BBCs videoanimasjon på YouTube

– Draupner E hadde bare stått i Nordsjøen et halvt års tid da denne kjempebølgen traff plattformen som et hammerslag. Da vi så dataene trodde vi først det var en feil, forteller teknisk ekspert Per Sparrevik. Han er fagleder for undervannsteknologi, instrumentering og overvåking ved NGI.

Men dataene var ikke feil: Da NGI gikk gjennom måledataene og regnet på effekten av bølgen som traff plattformen, ble konklusjonen klar: Nyttårsbølgen som traff den ubemannede Draupner E-plattformen 1. januar 1995 var virkelig ekstrem, og derfor er den også blitt en av verdens mest berømte bølger med blant annet 160 000 visninger på Youtube. Monsterbølgen kom som en stor overraskelse på både petroleumsbransjen og bølgeforskerne og utløste en omfattende forskningsinnsats, fordi den var så urimelig mye større enn bølgene som kom før og etter.

Les hele saken på Offshore.no
Les hele saken på Forskning.no
Les også på Videnskab.dk
English version on ScienceNordic.com

Ekstrembølgene: Fortsatt et mysterium (Eldre artikkel på Forskning.no)



« PreviousNext »