Blog Image

Forskningsbloggen

Om bloggen:

Nyheter og reportasjer fra norsk forskning.

Vårens feiteste eventyr

Nytt om forskning 2007 Posted on Thu, June 03, 2010 11:33:02

Den norske vårgytende silda frakter hvert år enorme mengder fett fra Norskehavet inn til norskekysten, og avslutter med å legge igjen mer enn 1 million tonn fettholdig egg og melke på havbunnen. Dette er vårens, uten tvil, feiteste eventyr.

Silda setter opp et helt fett-kretsløp som begynner ute i Norskehavet, mellom Norge og Island, hvor den norske vårgytende sildestammen oppholder seg i perioden fra april til august for å gjøre seg feit. Deretter svømmer silda til overvintringsområdene i Nord-Norge, hvor den oppholder seg omtrent fra september til januar. I februar-mars svømmer silda sørover for å gyte, og i mars-april setter silda kursen utover i havet igjen for å fullføre sirkelen.

Havforskere i Bergen har beregnet at en gjennomsnittlig norsk sildebestand spiser cirka 38 millioner tonn mat mens den oppholder seg ute i Norskehavet. Det er nok til å dekke energibehovet hos innbyggerne i en by som London i seks år, så kanskje vi bør tenke oss om to ganger før vi begynner å tukle med livet i havet.

Fett fra Ålesund til Oslo
Om lag 60 prosent av sildematen i Norskehavet består av det lille krepsdyret rauåte, mens resten er krill og fiskelarver og slikt. Forskerne har regnet på hvor mye fett silda legger i seg under etegildet i Norskesjøen, tatt i betraktning at rauåte-kroppen også består av rundt 80-90 prosent vann samt proteiner og karbohydrater. Beregningene viesr at silda legger i seg cirka 1,5 millioner tonn rent rauåte-fett hvert år. Dette er så mye fett at det ville fylle en hel konvoi med 30.000 breddfulle vogntog som står støtfanger ved støtfanger langs hele veien fra Oslo til Ålesund, ifølge Øystein Varpe ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Sunt fett fra Ålesund til Åndalsnes
Professor Otto Grahl-Nilsen ved Kjemisk institutt ved UiB har undersøkt hvor mye av dette sildefettet som utgjøres av omega 3-fettsyrer. Svaret er at omega 3-andelen er stor nok til å fylle den delen av lastebilkonvoien som strekker seg fra Ålesund og et stykke forbi Åndalsnes.

Dette er en kortversjon av en artikkel i Forskning.no i 2007. Ikke bry dere om at artikkelen har en annens byline – det var jeg som skrev den. Men på den tiden hadde Forskning.no en automatikk som gikk ut på at vedkommende som publiserte artikkelen også fikk byline på den.

Ei sild, og ei til: Det blir fort mye fett av det.



Skogdøden under vann

Nytt om forskning 2007 Posted on Wed, November 04, 2009 10:54:45

Norskekysten er alvorlig rammet av to ulike typer skogdød under vann. Den frodige tareskogen er blitt beitet til ørken i enorme områder fra Trøndelag til Finnmark, og sukkertareskogen langs Skagerrak og nordover mot Møre er erstattet med en lodden matte av trådalger og slam. Hvis noe liknende hadde skjedd på land, ville myndighetene satt inn store ressurser for å overvåke situasjonen og igangsette tiltak for å bremse eller reparere ødeleggelsene.

BR Media produserte i 2008 store deler av innholdet i NIVAs festskrift “Halvveis til 100” i anledningen forskningsinstituttets femtiårsdag. Festskriftet inneholdt intervjuer med en rekke NIVA-forskere, samt kronikker om viktige temaer som blant annet EUs vanndirektiv, forskning på klimaeffekter, og betydningen av grunnvarme for å redusere energiforbruket og klimautslippene.



Den tredje forskningsveien

Nytt om forskning 2007 Posted on Tue, November 03, 2009 12:38:06

Det er billigere og vesentlig mer praktisk å forske på branner som simuleres i en modell i datamaskin, enn å tenne på mange hus for drive brannforskning. Resultatene av forskningen kan dessuten bli like gode, forutsatt at den databaserte modellen er god nok.

Studiet av branner er bare ett blant mange eksempler på hva modellbygging og simuleringer i datamaskiner kan brukes til. Mens forskerne tidligere stort sett var henvist til målinger, fysiske eksperimenter og teoretiske betraktninger for å utvikle ny kunnskap, kan de nå i tillegg bygge digitale modeller av kompliserte fenomener i datamaskinene og studere hvordan modellene oppfører seg under skiftende forutsetninger.

BR Media produserte i 2007 sluttrapporten “Den tredje forskningsveien” fra forskningsprogrammet BeMatA (Beregningsorientert matematikk i anvendelser). Rapporten inneholdt blant annet intervjuer med programstyrelederen Helge Holden samt forskerne Michael S. Floater, Bjørn Gjevik og Nils Lid Hjort (UiO), Joakim Sundnes og Hans Petter Langtangen (Simulasenteret), Kristian Dysthe og Hans Julius Skaug (UiB), Brynjulf Owren (UiO og NTNU), Nils Reidar Bøe Olsen (NTNU), Fred Godtliebsen og Lena Ringstad Olsen (UiT), Jan Skotheim (Rockefeller University) og Knut-Andreas Lie (Sintef IKT).



Tilfeldigheter preger store ulykker i Norge

Nytt om forskning 2007 Posted on Tue, November 03, 2009 12:25:55

Det er langt på vei tilfeldig om det vi kaller en «uønsket hendelse» utvikler seg til en stor ulykke eller bare blir et mindre omfattende uhell. Men til tross for tilfeldigheter, flaks og uflaks, er det gode muligheter for å forebygge de store transportulykkene.

BR Media produserte i 2007 en rapport med resultater fra prosjekter i forskningsprogrammet RISIT (Risiko og sikkerhet i transportsektoren). Programmets mål var å frembringe kunnskap som kunne gi en bedre forståelse av transportrisiko og et bedre grunnlag for risikohåndtering innenfor transportsektoren.
Rapporten inneholdt blant annet et forord av programstyreleder Finn Harald Amundsen samt intervjuer med forskerne Fridulv Sagberg, Rune Elvik, Torkel Bjørnskau og Beate Elvebakk(TØI), Torbjørn Rundmo (NTNU), Øivind Solberg (UiS), Lillian Fjerdingen og Stig O. Johnsen (Sintef Teknologi og samfunn), samt Stian Antonsen og Tonje Osmundsen(NTNU).



Hjernen har sin egen kontrastforsterker

Nytt om forskning 2007 Posted on Tue, November 03, 2009 12:10:05

På kontoret arkiverer vi helst beslektede dokumenter i nærheten av hverandre. Men hjernen satser isteden på å arkivere beslektede minner på mest mulig forskjellige måter. Dette foregår ved at kontrastene mellom minner blir forsterket, og ”kontrastforsterkeren” ligger i en liten struktur som heter gyrus dentatus.

BR Media produserte i 2007 tekst og deler av innholdet til årsmeldingen (Annual Report) for Centre for the Biology of Memory i Trondheim. Årsmeldingen viste blant annet at forskerne ved CBM er blitt i stand til å tegne et forbløffende detaljert bilde av hvordan pattedyrenes hukommelse fungerer.
Det store bildet er at hjernestrukturen hippocampus tar imot sanseinntrykk og bearbeider dem, før inntrykkene sendes videre i form av elektriske signaler – aksjonspotensialer – til ulike deler av hjernebarken. Der lagres hørselinntrykkene i ett område i hjernebarken, lukteinntrykkene i et annet, synsinntrykkene i et tredje, og så videre – og summen av de lagrede inntrykkene danner i fellesskap et minne som kan hentes fram igjen på et senere tidspunkt.

Årsmeldingen inneholdt blant annet et forord av direktør Edvard Moser samt intervjuer med forskerne Marianne Hafting Fyhn, Torkel Hafting, Jill og Stefan Leutgeb, Francesca Sargolini og Menno Witter.

Bildet: Marianne Fyhn fikk The American Society for Neuroscience’s Donald B. Lindsley-pris for verdens beste doktoravhandling levert i 2005. Prisen ble utdelt av juryleder dr. Thomas Carew, University of California. (Foto: SFN)



Tenk om alle brukte bilbelte

Nytt om forskning 2007 Posted on Mon, November 02, 2009 16:20:27

Tenk om alle brukte bilbelte, om alle førere av tunge kjøretøy overholdt kjøre- og hviletidsbestemmelsene, om alle tunge kjøretøy hadde godkjente bremser, og om alle som tok førerkort i ung alder fulgte et optimalt opplegg for øvelseskjøring. Da ville antallet drepte og hardt skadde i trafikken bli redusert med over 200 personer i året.

BR Media produserte i 2007 en rapport fra Statens Vegvesens etatprosjekt “Nullvisjonen”. I forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP)for 2002–2011 la Regjeringen og Stortinget til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker i transportsektoren som fører til at personer blir drept eller varig skadd. Nullvisjonen er en moralsk og etisk veiviser, og samtidig en retningslinje for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge.

Rapporten inneholder blant annet intervjuer med forskerne Svenn Fjeld Olsen (TØI og Høgskolen i Østfold), Per Hokstad og Kristian Sakshaug (Sintef Teknologi og samfunn), Fridulv Sagberg, Knut Veisten og Silvia Olsen (TØI), og Ove Njå (Universitetet i Stavanger).



Next »