Blog Image

Forskningsbloggen

Om bloggen:

Nyheter og reportasjer fra norsk forskning.

IT Fornebu – et prosjekt med ni liv

Nytt om forskning 2009 Posted on Thu, June 10, 2010 12:16:06

Da Stortinget 7. mars 2000 vedtok at IT Fornebu Technoport skulle få oppdraget med å etablere et it- og kunnskapssenter på Fornebu, var prosjektet allerede blitt behandlet hele åtte ganger før i landets nasjonalforsamling, og det i løpet av bare drøye to år. Den omfattende stortingsbehandlingen viser at prosjektet var av nasjonal betydning, men det var stor uenighet om hva slags nasjonal betydning utbyggingen på den nedlagte flyplassen hadde.
Uansett: Det viste seg til slutt at IT Fornebu hadde ”ni liv” i den forstand at prosjektet overlevde hele ni stortingsbehandlinger med til dels sterk politisk motstand.

Det var i det hele tatt oppsiktsvekkende stor uenighet om det meste som gjaldt IT Fornebu. Dessuten var det ikke bare uenigheten som var oppsiktsvekkende, men også at den gikk på tvers av mange tradisjonelle skillelinjer. Det var for eksempel mange som ble forvirret av å se den vestlandske tunnelbyggeren Kjell Opseth fra Ap og den østfoldske innvandrings-skeptikeren Øystein Hedstrøm fra FrP stå skulder ved skulder i en sak som ble massivt kritisert av en nærmest samlet norsk presse. Ap og FrP ble ellers regnet som hovedmotstandere i norsk politikk.

Boken “NI LIV – Den politiske historien om IT Fornebu 1991-2000” ble skrevet av Per Morten Vigtel og Bjarne Røsjø i 2009. Boken har to perspektiver: Den gir en kort fremstilling av prosessene som førte fram til etableringen av IT Fornebu, og er i tillegg et forsøk på å analysere årsakene til at prosjektet ble så omstridt.

– Det er av og til ganske små ting som setter i gang de store omveltningene. For mitt vedkommende begynte hjernerevolusjonen med den lille Sinclaircomputeren vi lagde i begynnelsen av 1980-årene. Jeg vet at mange av dem som senere lagde store og viktige bedrifter i IT-bransjen begynte på en Sinclair, sier Fred. Olsen i dag.

Fred. Olsen hadde sett konturene av den kommende hjernerevolusjonen – også kalt informasjonssamfunnet – allerede tidlig i 1980-årene. I 1988 vedtok Stortinget at Oslo lufthavn på Fornebu skulle nedlegges, men det skulle ennå gå flere år før visjonen om hjernerevolusjonen ble konkretisert med tanken om å lage et internasjonalt it- og kunnskapssenter på Fornebu. Den koblingen vokste gradvis fram i samtaler mellom Fred. Olsen og Per Morten Vigtel i 1992-1999, med utgangspunkt i foredrag Olsen hadde holdt i Oslo og Trondheim i november 1991.

Boken kan bestilles via Bjarne Røsjø. Du kan også laste ned en PDF-versjon (under). Fred. Olsens leserbrev til Dagens Næringsliv ble publisert 12. januar 2010.



Kan menneskerettigheter true demokratiet?

Nytt om forskning 2009 Posted on Wed, May 05, 2010 18:55:51

Det store gjennombruddet for ideen om universelle menneskerettigheter kom etter den andre verdenskrig, og i dag er menneskerettighetene verden over beskyttet av et stort antall internasjonale konvensjoner og overvåkningsorganer. Dermed er det på tide å tenke over om menneskerettighetene kan ta så stor plass at de truer demokratiet eller har andre ulemper.

De moderne menneskerettighetenes ”fødsel” er i stor grad et resultat av lidelsene under den andre verdenskrig. Historiens blodigste militære konflikt kostet om lag 60 millioner mennesker livet, og dette førte til et sterkt ønske om at noe liknende aldri måtte skje igjen. I 1948 vedtok FNs hovedforsamling Verdenserklæringen om menneskerettighetene, som i parentes bemerket ikke er juridisk bindende for medlemslandene. Det er derimot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som ble utviklet av Europarådet i 1950, og flere menneskerettighetskonvensjoner vedtatt i FN-regi. – Etter 60 år med menneskerettigheter er det på tide å studere hvordan alt dette virker, mener professorene Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein. De to leder nå en CAS-forskergruppe som skal se nærmere på forholdet mellom menneskerettighetskonvensjoner og nasjonalstater. Stusser over tittelen – Det er mange som stusser over tittelen på forskergruppen vår: ”Bør stater ratifisere menneskerettighetskonvensjoner?”. Det instinktive svaret er oftest ”Ja, selvfølgelig”, men svaret er nok ikke så enkelt, sier Føllesdal.

Hele artikkelen kan leses i Senter for grunnforsknings nyhetsbrev “Glimt” nr 2/2009, side 4-7 (se pdf).
Andreas Føllesdal ble intervjuet om det samme temaet i Klassekampen 22. mai 2010.

BR Media har lagd norske nyhetsbrev for Senter for grunnforskning siden høsten 2001. Nyhetsbrevene finnes også i engelske oversettelser.



Det er krevende å være gjøk

Nytt om forskning 2009 Posted on Wed, May 05, 2010 18:49:33

Det virker nesten umoralsk enkelt å være gjøk: Det er bare å legge noen egg i en annen fugls reir, og så er det fri resten av året. Men gjøken har i virkeligheten et tøft liv, og i våre dager trues gjøkebestandene av både klimaendringer og mange andre faktorer.

– Gjøken er en av de mest sårbare fuglene i den norske naturen, blant annet fordi den er helt avhengig av vertsfuglenes bestander. Det må være om lag 100 ganger så mange vertsfugler som gjøker i et område, og det betyr at gjøkebestandene alltid vil være forholdsvis små. Hvis antallet vertsfugler går tilbake, går også gjøken tilbake. I tillegg trues både vertsfuglene og gjøkebestandene av klimaendringer, skrumpende leveområder og flere andre faktorer, forteller professor Eivin Røskaft.

Den såkalte ”gjøkestrategien” – å narre andre til å oppfostre egne unger – har etter alt å dømme oppstått sju ganger i fugleklassen, uavhengig av hverandre. Charles Darwin (bildet) og hans evolusjonsteori forklarer at dette kan være en lønnsom strategi.

Hele artikkelen kan leses i Senter for grunnforsknings nyhetsbrev “Glimt” nr 2/2009 side 8-11 (se pdf). En forkortet versjon står i tidsskriftet “Naturfag” nr 1/2010 side 28-30.

BR Media har lagd norske nyhetsbrev for Senter for grunnforskning siden høsten 2001. Nyhetsbrevene finnes også i engelske oversettelser.

Professor Eivin Røskaft hadde for øvrig to svært lesverdige innlegg i Dagbladet i Harald Eia-debatten: “Heia Eia” og “Den skremmende biologien“.

Sjekk også denne samlesiden med linker til innlegg og artikler om “Hjernevask”-debatten.



Risikoen er ikke den samme i Frankfurt og på Sandane

Nytt om forskning 2009 Posted on Mon, November 02, 2009 18:54:11

Dagens risikobegrep er sterkt preget av en matematisk og statistisk tankegang, og det har for eksempel ført til at sikkerhetstiltakene på små norske flyplasser og i Frankfurt er omtrent de samme.

Men det er jo litt pussig at sikkerhetstiltakene ved gigantiske Frankfurt internasjonale lufthavn og lillebroren ved Ørsta/Volda skal ha de samme sikkerhetstiltakene, ifølge EUs regulativer. – Dette er jo helt forskjellige flyplasser. I Ørsta/Volda kjenner sikkerhetsfolkene mange av passasjerene personlig, og da oppstår det situasjoner hvor naboen må undersøke kofferten din selv om hun vet at du ikke er terrorist. Sikkerhetskontrollene ved flyplasser – og andre installasjoner med behov for slike kontroller – ville bli både bedre og mer effektive hvis man i større grad kunne ta hensyn til sosiale og kulturelle forskjeller, sier PRIO-forskeren Peter Burgess.

Bildet: Det er litt merkelig at norske småflyplasser, hvor sikkerhetsfolkene kjenner mange av passasjerene personlig, skal ha de samme sikkerhetskravene som feks den gigantiske flyplassen i Frankfurt.

BR Media produserte i 2009 sluttrapporten “Forskning for et sikrere samfunn” fra forskningsprogrammet SAMRISK (Samfunnssikkerhet og risiko). Rapporten inneholder blant annet intervjuer med professorene Jon Bing, Ragnhild Hennum og Geir Ulfstein (UiO), Terje Aven og Ove Njå (UiS), Per Hokstad (Sintef Teknologi og samfunn), Ragnhild Lund, Petter Almklov og Per Morten Schiefloe (NTNU), Marianne Jahre og Johannes Brinkmann (Handelshøyskolen BI), Kristina Heilemann (Sintef Byggforsk), Peter Burgess (PRIO), Arne Olav Øyhus (UiA), Trond Rafoss (Bioforsk Plantehelse) og Dag Haug (Norsk Regnesentral). Rapporten ble produsert på norsk og engelsk.