Blog Image

Forskningsbloggen

Om bloggen:

Nyheter og reportasjer fra norsk forskning.

— Kan aldri lære for mye om snøskred

Artikler for NGI Posted on Mon, December 19, 2011 11:31:10

Vinteren 2010/2011 gikk over i historien som den verste snøskred-vinteren på 25 år, med hele 13 omkomne innen utgangen av april. – Dette viser at man kan aldri lære for mye om snøskred, sier snøskred-veteranene Karstein Lied og Steinar Bakkehøi.

Tekst: Bjarne Røsjø

De mange dødsulykkene denne vinteren skyldes en kombinasjon av spesielle værforhold og en ny type friluftsliv der mange mennesker oppsøker bratt terreng for å kjøre på ski eller med skuter.

– De som skal opp i bratt terreng må ha veldig mye kunnskap og tilpasse turen etter forholdene, understreker Norges to mest erfarne snøskredeksperter.

De første snøskredforskerne

Det fantes ingen organisert snøskredforskning i Norge før Lied og Bakkehøi ble ansatt ved NGI i henholdsvis 1972 og 1973. Lied ble pensjonist i 2008 og Bakkehøi blir pensjonist våren 2011, men begge er fortsatt aktivt interessert i et fagområde som både er et yrke og en stor interesse.

Lied og Bakkehøi har vært sentrale i oppbyggingen av dagens norske og internasjonale kompetanse om snøskred, godt hjulpet av blant annet Krister Kristensen som ble ansatt ved NGI i 1975 og Erik Hestnes som kom i 1976.

Oppsummeringen av to lange forskerliv med mange bratte skråninger og mye uteliv i til tider elendig vær kan gjøres veldig kort: Snøskredforskningen har kommet utrolig langt siden starten for snart 40 år siden.

– Men vi trenger fortsatt mer kunnskap om de grunnleggende egenskapene ved et snøskred og samspillet mellom klimaet og terrengformene, understreker Lied.

Les hele artikkelen på Forskning.no
Les hele artikkelen på NGI.no
Les en bearbeided versjon på Ut.no
NRK-artikkel: Verste snøskred-vinteren på 25 år



Biokull gir økte avlinger og bedre klima

Artikler for NGI Posted on Mon, December 19, 2011 10:28:10

Norske forskere har blandet inn biokull i jordsmonnet
på seks ulike maisåkre i Zambia, og resultatene er oppsiktsvekkende: Avlingene
ble opptil firedoblet, og klimagassutslippene blir redusert. Hvis metoden får
stor utbredelse i Zambia, kan hele nasjonen bli klimanøytral ved å satse på
biokull fra maiskolber.

Tekst: Bjarne Røsjø

I Zambia har ca 200 000 av til
sammen 1,3 millioner landbrukshusholdninger begynt å bruke en ny dyrkingsmetode
som kalles bærekraftig presisjonsjordbruk (conservation farming). Metoden har
gitt svært gode resultater, og avlingene har til dels økt så kraftig at mange
bønder har kunnet ta steget ut av den ekstreme fattigdommen.

Forskerne Gerard Cornelissen og Magnus Sparrevik tror nå at det naturvennlige
jordbruket i Zambia kan gi enda bedre avkastning hvis bøndene begynner å blande
biokull i jordsmonnet. I tillegg oppstår en global gevinst: Gjennom at karbon
lagres i jorden isteden for å frigjøres som karbondioksid, kan metoden gjøre
hele den afrikanske staten klimanøytral. I beste fall kan metoden redusere de
zambiske CO2-utslippene med ca. 1,9 millioner tonn, som tilsvarer
hele 7 prosent av de norske utslippene (på 42 millioner tonn) i 2009.

Gerard Cornelissen er professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
(UMB) og teknisk ekspert med NGI, mens Magnus Sparrevik er senioringeniør i
miljøteknologi ved NGI. De samarbeider med professor Jan Mulder og dr. Vegard
Martinsen på UMB.

Les mer i Aftenposten

Bildet: Maisraden i midten av bildet har ikke fått tilført biokull i jordsmonnet., mens de to radene til høyre og venstre viser resultatet med tilsetning av biokull. (Foto: NGI)



Pelefundamenter blir sterkere med tiden

Artikler for NGI Posted on Fri, April 29, 2011 08:08:45

Belastningsforsøk på friksjonspeler i Norge og internasjonalt har gitt klare tegn på at pelenes bæreevne kan øke betydelig og gjennom mange år etter at de er installert. Denne erfaringen er nå i ferd med å bli bekreftet i et større forskningsprosjekt.

– Tidligere data har vist at peler kan øke sin bæreevne med 10 til 50 prosent i løpet av to år, og med 50 til 100 prosent i løpet av ti år. Det betyr at mange av dagens pelefundamenter i praksis er overdimensjonert, forklarer NGIs tekniske direktør Kjell Karlsrud.

Statens Vegvesen fikk et illustrerende eksempel på tidseffekt da en av de bærende pelene under Nye Minnesundbrua på E6 gjennom Eidsvoll ble testet på nytt i 2006. Det viste seg da at bæreevnen var blitt hele 2,7 ganger større enn ved forrige test under utbyggingen i 1992.

NGI tok i 2006 initiativet til et forskningsprosjekt som skal utvikle systematisk kunnskap om utviklingen av friksjonspelers bæreevne over tid. Dette såkalte Peleprosjektet startet i 2007, og nå begynner de første resultatene å komme. – Det er for tidlig å gå ut med detaljerte konklusjoner fra de pågående forsøkene, men det generelle inntrykket er at vi har fått resultater som bekrefter en betydelig tidseffekt, og at tidseffekten er sterkt avhengig av type grunnforhold, forteller Karlsrud.

Forklaringen på et friksjonspeler får økt bæreevne etter installasjonsfasen, er at grunnen rundt pelene blir sterkere over tid. – Dette tror vi dels har sammenheng med en gradvis økning av de horisontale spenninger som virker mot pelene etter at de er rammet, og dels med geokjemiske prosesser i jorda nærmest pelenes overflate, sier Karlsrud.

Kan gi store besparelser
Friksjonspeler er mye brukt på land der det er for dypt ned til fjell, samt for nesten alt som finnes av stålplattformer offshore. Det gjelder også vindmølleparker, som er i sterk fremvekst. Resultatene fra Peleprosjektet vil derfor være relevante for både offshorebransjen og den landbaserte bygge- og anleggsindustrien.

– Resultatene fra Peleprosjektet betyr at byggherrene i fremtiden vil kunne regne med at pelene i mange fundamenter tåler mer enn de kan regne med i dag, og det betyr i klartekst at behovet for peler vil kunne bli redusert. Det er svært kostbart å ramme peler ned i grunnen, så her er det mange penger å spare. Det skal ikke mange byggeprosjekter til før den samlede norske bygg- og anleggsbransjen har spart inn langt mer enn kostnadene til Peleprosjektet, spår Karlsrud.

Les hele artikkelen i Byggeindustrien nr 4 – 2011

Les omtale på BIA-programmets nettsider hos Norges forskningsråd



Monsterbølgen er blitt verdensberømt

Artikler for NGI Posted on Thu, March 17, 2011 08:53:25

Monsterbølgen som traff oljeplattformen Draupner E i Nordsjøen i 1995 ble raskt verdensberømt blant bølgeforskere og i oljebransjen. Nå er den blitt verdensberømt også blant folk flest, med over 160 000 treff på Youtube.

Tekst: Bjarne Røsjø

De såkalte monsterbølgene med bølgehøyder opp mot 30 meter var lenge noe bare sjøfolk snakket om, hvis de hadde overlevd. Men da oljeplattformen Draupner E i Nordsjøen ble truffet av en nesten 26 meter høy bølge som ble registrert av måleinstrumenter ombord, måtte forskerne innrømme at monstrene virkelig eksisterte.

Se BBCs videoanimasjon på YouTube

– Draupner E hadde bare stått i Nordsjøen et halvt års tid da denne kjempebølgen traff plattformen som et hammerslag. Da vi så dataene trodde vi først det var en feil, forteller teknisk ekspert Per Sparrevik. Han er fagleder for undervannsteknologi, instrumentering og overvåking ved NGI.

Men dataene var ikke feil: Da NGI gikk gjennom måledataene og regnet på effekten av bølgen som traff plattformen, ble konklusjonen klar: Nyttårsbølgen som traff den ubemannede Draupner E-plattformen 1. januar 1995 var virkelig ekstrem, og derfor er den også blitt en av verdens mest berømte bølger med blant annet 160 000 visninger på Youtube. Monsterbølgen kom som en stor overraskelse på både petroleumsbransjen og bølgeforskerne og utløste en omfattende forskningsinnsats, fordi den var så urimelig mye større enn bølgene som kom før og etter.

Les hele saken på Offshore.no
Les hele saken på Forskning.no
Les også på Videnskab.dk
English version on ScienceNordic.com

Ekstrembølgene: Fortsatt et mysterium (Eldre artikkel på Forskning.no)



Fjellskred kan skape flodbølger i Norge

Artikler for NGI Posted on Wed, March 16, 2011 11:56:49

Naturkreftene kan skape flodbølger også i Norge, men hos oss er det fjellskred istedenfor jordskjelv som kan gi opphav til de virkelig store flodbølgene.

Tekst: Bjarne Røsjø, BR Media

Det kraftige jordskjelvet i Japan fredag 11. mars 2011 utløste en tsunami som har kostet titusener av menneskeliv, utslettet flere byer og skapt store skader på atomkraftanlegg. Norge har en geologi som gjør det utenkelig med liknende jordskjelv, men i Norge kan vi isteden risikere flodbølger som skyldes fjellskred ned i fjorder langs kysten. Fjellskredet fra Ramnefjellet i Loen 15. januar 1905 krevde 61 menneskeliv, et nytt skred fra Ramnefjellet 13. september 1936 krevde 73 menneskeliv, og skredet i Tafjord 7. april 1934 krevde 41 menneskeliv.

Flodbølger med enorme skader
De store tapstallene i Loen og Tafjord i 1905, 1934 og 1936 skyldtes at store mengder stein falt ned i henholdsvis Loenvatnet og Tafjorden og forårsaket flodbølger som nådde helt opp til 74 meters høyde der de skylte inn over land. Se billedserie fra disse hendelsene i Sunnmørsposten. De gamle svart/hvitt-fotografiene fra Loen og Tafjord minner om bilder vi har sett fra tsunami-katastrofen i Japan: De enorme kreftene i flodbølgen har knust bygninger til pinneved, og sjokkskadde overlevende leter fortvilet i ruinene.

Det verste scenariet
Det verst tenkelige kjente scenariet i Norge er at 54 millioner kubikkmeter stein raser samlet fra Åkneset i Møre og Romsdal og lander i Sunnylvsfjorden. En kombinasjon av modellforsøk ved SINTEF og numeriske beregninger utført av NGI har vist at et slikt skred i verste fall kan forårsake bølger som skyller opptil 90 meter opp på land ved Hellesylt. Den største oppskyllingshøyden ved Geiranger er beregnet til 70 meter, og selv lengst inne i Tafjorden kan bølgene skylle opp så mye som 14 meter.
Bildet: Et fjellskred fra Åkneset kan i verste fall forårsake bølger som skyller 90 meter opp på land ved Hellesylt innerst i fjorden. (Foto: BR Media).

Les mer på NGIs nettsider

Les mer om skred på Forskning.no

NRK lagde dette innslaget på grunnlag av artikkelen på Forskning.no