Blog Image

Forskningsbloggen

Om bloggen:

Nyheter og reportasjer fra norsk forskning.

Stress hos mor kan skade barnet

Nytt om forskning 2011 Posted on Mon, December 19, 2011 10:46:25

Hvis mor opplever alvorlig stress under
svangerskapet, tyder forskning på at risikoen for premature fødsler øker. Barna
kan også bli mer utsatt for hjertemisdannelser, diabetes og fedme senere i
livet. Slike sammenhenger kan oppdages i de nordiske landene, fordi vi har unike
helseregistre.

Tekst: Bjarne Røsjø

Hvis en nordmann får kreft, skal den
behandlende legen rapportere navn, personnummer, bosted, diagnose og
behandlingsopplegg til det nasjonale Kreftregisteret. Alle de nordiske landene
har liknende registre for kreft og en rekke andre sykdommer. Professor Jørn
Olsen ved Århus Universitet og University of California leder et NordForsk-støttet
prosjekt som viser at de nordiske helseregistrene kan brukes til å avdekke nye
og unike sammenhenger.

– Tidligere forskning har vist at hvis gravide rotter og mus opplever stress
under svangerskapet, så fører det til økt sykelighet hos avkommet. Vi var
interessert i å se om dette gjelder også for mennesker, forklarer Olsen. Men
det er ikke lett å undersøke virkningene av stress hos mennesker, fordi noen
kan bli svært stresset i situasjoner som andre ikke plages av. Forskerne måtte
derfor finne en tilstrekkelig stor gruppe kvinner som med sikkerhet var blitt
utsatt for alvorlig stress, og i de nordiske helseregistrene fant de
anonymisert informasjon om kvinner som hadde mistet et barn eller et annet nært
familiemedlem like før eller under svangerskapet. Det var også mulig å følge de
nye barnas helseutvikling i opptil 30 år fremover. – Det er kjent fra
psykologien at slike dødsfall i tilknytning til svangerskapet er voldsomt
stressende, forteller Olsen.

Stress og helseskader
Det skjer heldigvis sjelden at kvinner mister et barn under svangerskapet, og
antallet i hvert enkelt nordisk land er for lite til at de statistiske
verktøyene kan påvise sammenhenger. Ved å slå sammen registrene i flere
nordiske land, ble datagrunnlaget likevel stort nok til at forskerne kunne trekke
konklusjoner. Etter tre års forskning kom prosjektets første resultat: Hvis mor
opplever alvorlig stress under svangerskapet, øker hyppigheten av premature
fødsler. Det er også dokumentert økt hyppighet av hjertemisdannelser og
diabetes type 1 og 2 hos barna, samt økt hyppighet av fedme etter puberteten.
Det er spesielt stress tidlig i graviditeten som er skadelig.

Les mer i NordForsks Magasin 2011 (last ned)
English version on ScienceNordic.com



Biobanker og helseregistre redder menneskeliv

Nytt om forskning 2011 Posted on Mon, December 19, 2011 10:42:07

Den
nordiske forskningen på biobanker og helseregistre har hittil stort sett vært
nasjonal, men nå samler forskere i de nordiske landene kreftene. Et nytt
nordisk prosjekt skal undersøke hvordan tarmkreft kan oppdages tidlig – og
dokumentere at biobanker og helseregistre redder menneskeliv.

Tekst: Bjarne Røsjø

Tarmkreft er en
alvorlig sykdom som årlig rammer om lag 15 000 mennesker i Norden, og
dødeligheten er svært høy hvis pasienten kommer for sent til behandlingen. Men
hvis kreften oppdages i et tidlig stadium, blir de fleste friske igjen med
legenes hjelp. – Tarmkreft er derfor en sykdom som passer utmerket til å
dokumentere at de nordiske biobankene og helseregistrene kan brukes til
livreddende forskning, forteller Jan-Eric Litton, professor ved Institutionen
för medicinsk epidemiologi och biostatistik, Karolinska Institutet.

Ressurser for unik forskning
De nordiske landene disponerer nemlig ressurser som kan brukes til unik
forskning: Det finnes biobanker som blant annet inneholder blodprøver som en
stor del av befolkningen har gitt frivillig, og det finnes omfattende
helseregistre med oversikter over personer som har fått ulike alvorlige
sykdommer. – I helseregistrene kan vi identifisere ca 10 000 personer i Norden
som har fått tarmkreft. Vi kan også studere blodprøvene de samme personene
leverte kanskje 10-15 år tidligere, mens de fortsatt var friske, forteller professor
Joakim Dillner, også han ved Karolinska Institutet.

Europeisk prioritering
Dillner og Litton er henholdsvis leder og nestleder i det nordiske biobankinitiativet BBMRI Nordic (BioBanking and Molecular
Research Infrastructure Nordic). Initiativet ble
etablert som et samarbeid mellom nasjonale nettverk av biobanker i Sverige,
Finland, Norge, Danmark og Island. Etter etableringen er også Estland og
Færøyene kommet med. De europeiske forskningsrådenes samarbeidsorgan ESFRI
(European Strategy Forum on Research Infrastructures) har prioritert BBMRI på
det europeiske nivået. I pilotstudien Joint Nordic Biobank Research Infrastructure, som startet høsten
2011, skal forskerne utveksle informasjon og utvikle ny kunnskap om årsakene
til tarmkreft. NordForsk har støttet samarbeidsprosjektet som et ledd i en
strategisk satsing på nordisk samarbeid innen forskningsinfrastruktur.

– Det finnes
helseregistre og biobanker også i andre land, men det unike i Norden er at
registrene har så like strukturer at det lar seg gjøre å kombinere dem. Det er
også unikt at registrene inneholder personnummer, slik at vi kan følge
utviklingen hos enkeltindivider over mange år. Dermed kan vi gjennomføre
storskalastudier på sykdommer som er så sjeldne at hvert enkelt land ikke har
tilstrekkelige mengder data hver for seg. De nordiske landene til sammen har data
med så høy kvalitet at vi bør kunne bli et internasjonalt kraftsentrum for
denne typen forskning, sier Litton og Dillner.

Les mer i NordForsks Magasin 2011 (last ned)