Blog Image

Forskningsbloggen

Om bloggen:

Nyheter og reportasjer fra norsk forskning.

Nøyaktige målinger av havisen i Arktis

Klima og miljø Posted on Wed, March 21, 2012 20:00:35

Hvor mye is finnes det i Arktis om
sommeren? Spørsmålet er viktig både for klimaet, skipsfarten og isbjørnene, men
hittil har det ikke eksistert presise målinger av sommerisen. Tyske
og norske forskere har nå utviklet en ”superfugl” som kan revolusjonere
ismålingene i Arktis.

Utbredelsen av sommeris
i Arktis har vært for nedadgående i mange år, muligens helt siden 1979. Bare
fra 1996 til 1998 ble den gjennomsnittlige istykkelsen redusert fra ca. 2,5 til
ca. 2 meter, og mye tyder på at dagens havisutbredelse er den laveste på hele 1450 år. Men målingene av havisen har hittil vært beheftet med en
betydelig feilkilde, fordi det ikke har vært mulig å måle isens tykkelse på en
presis måte – bare utbredelsen. Nå har forskere ved NGI (Norges Geotekniske Institutt) og det tyske Alfred Wegener-instituttet imidlertid testet et nyutviklet målesystem som er i stand til å måle istykkelsen i Arktis med en nøyaktighet
som aldri er oppnådd tidligere, forteller Andreas Pfaffhuber ved NGI.

Det nye målesystemet ser ut som en liten
krysser-rakett eller en bombe (bildet), men Pfaffhuber og de internasjonale kollegene
foretrekker å kalle det en ”bird”. I dette tilfellet er det snakk om en
”superfugl” fullstappet av avansert teknologi, som henger i et tau 10-15 meter
over isen mens det taues av helikopter eller fly i ca. 130 km/t. Den viktigste nyvinningen er at den
nye superfuglen er i stand til å måle tykkelsen i skrugarder, noe som aldri tidligere har vært mulig.

Les mer hos NGI.no
Les mer hos Geoforskning.no



Bergen har lært av Oslo

Klima og miljø Posted on Thu, February 23, 2012 12:02:40

Planleggingen av miljøoppryddingen i Oslo havn fokuserte ikke på utadvendt kommunikasjon. Det har Bergen havn tatt lærdom av.

Da planleggingen av en miljøopprydding i Oslo havn begynte for cirka 15 år siden, var det ikke vanlig å tenke på utadvendt kommunikasjon i de tidlige fasene. Dette var noe av grunnen til at enkelte miljøtiltak, som dypvannsdeponeringen av forurensede sedimenter ved Malmøykalven, ble møtt med skarp kritikk fra deler av miljøbevegelsen og lokalbefolkningen.

– De som blir berørt av et tiltak har ofte veldig god lokal kjennskap til det aktuelle området. Hvis interessentene og lokalbefolkningen involveres på et tidlig tidspunkt, kan prosjektet få tilført mye og verdifull lokal informasjon, sier Amy Oen ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). Hun har ledet forskningsprosjektet ”Sediment og samfunn”, som har tegnet et veikart for mer fredelige miljøoppryddinger i fremtiden.

Les mer på forskning.no
Se også Kommunalteknikk nr. 12/2011 (last ned her) på side 18 og 19.



Plaststrimler mot forurensning

Klima og miljø Posted on Thu, February 23, 2012 11:59:53

Miljøovervåking har aldri vært enklere. En nyutviklet prøvetaker som består av enkle plaststrimler, kan brukes til å måle innholdet av organiske forurensninger i både luft, vann og jord/sedimenter. Prøvetakeren kan attpåtil brukes til å avsløre kilden til forurensningene.

Den tradisjonelle måten for måling av forurensninger i luft og vann er å trekke en stor prøvemengde gjennom et filter, for deretter å analysere filteret og kartlegge hva slags stoffer som er blitt fanget der.

Men innholdet av forurensninger i luft og til dels vann kan variere mye fra dag til dag, og denne ”støvsugermetoden” gir bare et øyeblikksbilde av forurensningsnivået.

Enkelt og praktisk

En ny type prøvetaker som er blitt utviklet ved NGI (Norges Geotekniske Institutt) fungerer på en helt annen måte. Prøvetakeren er enklere og mer kostnadseffektiv enn tradisjonelle metoder. I tillegg til at den måler innholdet av forurensende stoffer i miljøet, kan den attpåtil fortelle hvilken del av miljøet forurensningene sannsynligvis kommer fra.

Les mer på http://www.forskning.no/artikler/2010/april/247977



Hudpleiekjemikalier havner i blodet ditt – og i Arktis

Klima og miljø Posted on Mon, December 19, 2011 11:20:05

Mange hudpleieprodukter inneholder en rekke
kjemiske stoffer med til dels ukjente og kanskje skadelige virkninger, og kjemikaliene
påvirker ikke bare huden din. De havner også i blodet ditt – og i miljøet så
langt nord som til Arktis.

Tekst: Bjarne Røsjø

– Folk flest tenker
kanskje ikke over at de stoffene man smører på huden for å holde den myk og
fin, de blir ikke bare på huden. Våre undersøkelser har vist at blant annet parabener,
som er vanlige tilsetningsstoffer i hudkremer og andre kosmetiske produkter,
kan påvises i blodprøver kort tid etter at du har brukt dem. Hvis disse
stoffene er i blodet ditt er de også i leveren og alle andre steder i kroppen,
sier seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU.

Grønn hverdag er en god
idé
– Vi mennesker blir eksponert for tusenvis av kjemikalier hver eneste dag, og
grunntanken bør være at vi ikke trenger enda flere kjemikalier i kroppen. I dag
må forskerne bevise at et stoff sannsynligvis er farlig før myndighetene kan
forby dem, men det hadde vært bedre å bruke føre var-prinsippet. Vi vet lite om
hvordan hvert enkelt stoff virker på kroppen og miljøet, men vi vet enda mindre
om hvordan mange ulike stoffer samvirker med hverandre, sier Sandanger.

Complete English version on ScienceNordic.com



Sjødyr blir miljøobservatører

Klima og miljø Posted on Thu, November 19, 2009 20:56:03

Den fremtidige miljøovervåkingen i Barentshavet kommer delvis til å bli utført av fisk, skjell, krepsdyr og andre dyr i havet. – Dyrene er mye flinkere enn tekniske måleapparater til å registrere forurensning, forklarer forskningsrådgiver Steinar Sanni ved IRIS.

Norge har allerede en av verdens best miljøovervåkede offshoreindustrier, og det vil bli stilt enda strengere krav til en eventuell oljeutbygging i nordområdene. Steinar Sanni ser for seg et integrert overvåkingssystem som spenner helt fra offshoreindustriens egen utslippsovervåking til en overvåking av økosystemet. Mellom disse to ytterpunktene kommer både fisk, skjell, og krepsdyr til å bli engasjert som miljøovervåkere.

Steinar Sanni leder et forskningsprosjekt som skal bidra til å etablere et overvåkingskonsept for Barentshavet ved hjelp av biomarkører. – Hos mennesker bruker vi for eksempel blod- og urinprøver og vi måler feber, blodtrykk eller antallet hvite blodlegemer (senkning) som biomarkører. Vi har mange tilsvarende biomarkører hos dyr, og vi er nå i ferd med å teste både eksisterende og nye markører, forklarer Sanni. Målet er å få et bredt spekter av markører som til sammen dekker flest mulig forurensningsresponser.

IRIS-forskerne eksponerer larver og ungfisk av laks, kveite, piggvar og sild for ulike grader av oljeforurensning i vannet, og måler deretter biomarkør-responsene og registrerer effektene på reproduksjon og overlevelse. – Vi kan jo ikke måle for eksempel en reproduksjonssvikt i Barentshavet direkte, men vi kan finne biomarkører som er tegn på en svikt, forklarer Sanni.

En ren økosystem-overvåking vil i praksis bety at man alltid er sent ute, for det tar en viss tid fra forurensningen skjer til økosystemet reagerer. – I tillegg trenger vi indikatorer som reagerer fortere enn økosystemet, og der vil biomarkørene gi et viktig bidrag. Et fremtidig helhetlig overvåkingssystem i Barentshavet vil gi det beste bildet hvis vi kombinerer både oljeindustriens overvåking av egne aktiviteter, Havforskningsinstituttets ressurskartlegging, og en kontroll av biomarkør-responsene. Jeg tror det har mest for seg å ta prøver av villfisk i havet i tillegg til dyr i bur rundt plattformene. Det fine med dyrene er at de ”varsler” tidligere enn vi kan oppnå med tradisjonelle metoder som feks vannprøver, sier Sanni. Fortynningen i havet er nemlig så stor at forurensning er vanskelig å måle i vannprøver, mens eventuelle responser i dyrene gjerne er målbare.

Bildet: Laks og andre arter i havet er mye flinkere til å «måle» forurensning enn de mest fintfølende tekniske apparater. (Foto: BR Media)

En mer utdypende versjon av denne artikkelen er publisert på Forskning.no og Havet og kysten-programmets internettsider.